Kenneth Dreyer

Ti kamerater spiste middag sammen på restaurant hver dag. Regningen kom alltid på 1.000 kroner totalt.

Siden det var stor forskjell i inntekt og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme måte som skattesystemet. De fire fattige slapp å betale. Den femte betalte kr. 10, den sjette kr. 30, den syvende kr. 70, den åttende kr. 120, den niende kr. 180 og den tiende og rikeste skulle betale kr. 590.

Alle var fornøyd med ordningen inntil restauranteieren en dag tilbød dem rabatt. De var stedets beste kunder, så han tilbød et avslag på kr. 200,- per middag. Fortsatt ville gruppen dele regningen etter skattemodellen, så de fire fattigste skulle ikke betale. Spørsmålet var hva som skulle skje med de seks andre, hvordan skulle rabatten fordeles?

Kr. 200 delt på seks ble kr. 33,33 i avslag. Det betød at person fem og seks ville få betalt for å spise, og det var klart urimelig. Restauranteieren foreslo å redusere regningen omlag likt for alle, og ville utarbeide et forslag. Det innebar at også den femte fikk spise gratis, og den sjette skulle betale kr. 20, den syvende kr. 50, den åttende kr. 90, den niende kr. 120, mens den rikeste fikk redusert regningen fra kr. 590 til kr. 520. Alle fikk lavere pris og ingen kom dårligere ut enn før.

Utenfor restauranten begynte de imidlertid å sammenligne hva de hadde spart.

Jeg sparte bare en tier, mens han sparte kr. 70 sa sjettemann og pekte på den rike tiendemannen.

Akkurat, sa femtemann, som også fikk kr. 10 i avslag. Han er rik, men fikk likevel syv ganger så mye som jeg. Hvorfor skal de rike alltid få mest, ropte den syvende, som fikk kr. 20 i rabatt. Og vi fikk jo ingenting, ropte de fire fattigste i kor. Dette systemet utnytter de fattigste.

Stemningen ble rask så hatsk at de ni banket opp tiendemann. Neste kveld kom han ikke på middagen, så de spiste uten ham.

Da regningen kom oppdaget de noe enda viktigere. Det manglet 520 kroner.

Den offentlige grådigheten kjenner ingen grenser.

Er det egentlig noen som i det heletatt er overrasket over dette? Mange roser Twitter til skyene fordi det er veldig simpelt, men allikevel genialt. Men hva slags effekt har egentlig dette forresten av internett?

Borte er dagene hvor du kunne lage fantastisk innhold til nettsidene dine (linkbait) og få masse innlenker i retur fra andre nettsteder og blogger som liker det du lager. For de av dere som har peiling på hva søkemotoroptimalisering er, så betyr dette en ting – at nettstedet ditt vil rankere bedre i søkemotorene, du vil få mer trafikk, tjene mer penger og du kan gå av med pensjon litt tidligere. Det er flott, er det ikke?

Ikke tro jeg er ute etter å spre negative tanker om Twitter. Jeg elsker Twitter. Det et flott alternativ til Webforumet jeg en gang bygget opp og solgte. Jeg møter nye mennesker, jeg kan holde kontakt og følge de jeg bryr meg om og jeg kan bruke det som en markedsføringsplatform. Men det er fortsatt et faktum at det gjør det mye vanskeligere å få inngående lenker til nettstedet sitt. Det merker jeg spesielt på engelske nettsteder jeg jobber med, hvor det tidligere har vært vesentlig enkelt å få inngående lenker.

Twitter Trafikk til Howitookit.com

Linkbait er selvfølgelig ikke død helt ut enda, men man merker det i en mye mindre grad. Ta f.eks en artikkel jeg skrev på Howitookit.com om SEO for Fotografer. Det var den første artikkelen på howitookit.com som klarte å skape litt buzz. Totalt var det 5000 visninger, noe jeg er storfornøyd med, spesielt med tanke på at nettstedet er såpass nytt. Problemet er bare at den har 5 kommentarer og 2 innlenker. På siste opptelling fra Twitter fant jeg over 35 personer som tweetet om artikkelen min. Dette er flott, fikk brukere til siden min og høres igrunn bra ut – MEN… Stort sett alle kommentarene på siden min skjedde utenfor bloggen og lenkene folk ga til meg gikk gjennom Twitter og ikke bloggene deres. I tillegg så er ikke trafikken fra twitter alltid det som konverterer best (selv om den overgår Digg.com og Stumbleupon).

Utifra mine erfaringer skal jeg oppsummere fordelene og ulempene med twitter i relasjon til å bygge opp trafikk og følgere til ditt nettsted.

Fordeler:

• Det er enklere å spre enn lenke på Twitter enn på en blogg.
• Du kan tiltrekke deg mange brukere.
• Det kan skje fort, bare minutter etter du har publisert artikkelen.

Ulemper:

• Det er enda ikke noe dokumentasjon på at Twitter lenker har noe stor verdi (sammenlignet med en lenke fra en blogg).
• Twitter brukere er ikke like engasjerte som en besøkende fra en annen blogg ville vært.
• Det tar mye av diskusjonen som skulle vært på ditt nettsted til Twitter, utenfor din kontroll og oppsyn.
• Du har ingen kontroll over hva som skjer på Twitter.
• Vanskeligere å holde oversikt på diskusjon, for å ikke snakke om å delta i en strukturert diskusjon.

For 2 uker siden var jeg i Melbourne på landsmøte for ANSA Australia. Da jeg reiste dit var det egentlig bare for å få meg en weekend unna Perth og for å se en ny del av Australia. Da jeg reiste hjem igjen satt jeg i hovedstyret for ANSA Australia.

Mitt verv er kommunikasjonsansvarlig, noe som vil si at jeg skal styre nettstrategien for ANSA Australia. Mitt personlige lille mål vil bli å forbedre kommunikasjon innad styrene rundt omkring i de forskjellige byene, samt øke medlemstallene. Jeg har et år på meg til å gjøre dette!

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, er det ingen andre land i verden som har like stor vekst i antall asylsøkere som det Norge har. Hvorfor er jo lett å forsto, da Norge er et bra land, med stabil økonomi, lav kriminalitet, liten korrupsjon og generelt sett har en enormt bra standard. I tillegg til dette, så føler Norge stor omsorg for resten av verden. Det Norge derimot ikke er flink til, er å utføre arbeid og prosjekter effektivt – her har vi fortsatt en lang vei å gå.

Jeg er kapitalist og ser på asylmottaket som en investering for Norge (selv om det ikke nødvendig vil ha noe direkte inntjening for meg selv, men heller for samfunnet). Et av problemene for Norge i dag er stor fremmedfrykt, og det blir ikke bedre når media kommer med slike oppslag, som opplyser at man nå i Oslo blir knivstukket for småting som pizza og mobiltelefoner.

Av de 55 pågrepne i det intensive prosjektet på Grønland var bare fire etnisk norske, ifølge Gjengedal.

Det er et faktum og kan ikke gjemmes bort at Oslo har et problem med innvandringen. Ikke bare skaper det problemer for de som blir utsatt for slike lovbrudd, men det lager også store problemer for tusenvis av innvandrerene i Norge som ikke er til bry for samfunnet, men som derimot bidrar til at Norge skal bli et bedre sted å bo. Disse innvandrerene er det faktisk langt flere av enn de som ikke oppfører seg, men de får ingen oppmerksomhet av media.

Her er en oversikt over kriminaliteten i Oslo:

Grafikk: Politiet (Trykk for større versjon)

Med en slik statestikk, så kan vi spørre oss selv om det er en ide å begrense innvandringen til Norge, slik at vi har mulighet til å gi bedre oppfølging til de vi allerede har tatt inn? Jeg ser ikke poenget med å gjøre en halvferdig jobb. Når vi tar inn innvandrere til Norge, så trenger de også ordentlig oppfølgeling. Her har Norge gjort en dårlig jobb, så det kan kanskje være en ide å legge en ny strategi for hvordan dette skal gjøres, fremfor å bare ta inn enda flere? Jeg er forøvrig ikke for en totalstopp, bare en begrensning.

Det er i dag et oppslag i DB og VG hvor FRPs innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, går ut med et forslag om å bygge asylmottak i Afrika. Dette synes jeg er en fantastisk ide, bare med en liten hake – jeg synes ikke ALLE skal sendes dit. Jeg ser ikke noe poenget med å sende f.eks folk fra Kosovo til Afrika, da de ikke har noe relasjoner til Afrikanske land. Jeg tror en løsning i samme retning, bare ikke begrenset til Afrika, vil være en bedre ide. Man kan sette opp asylmottak i flere land. Asylmottakene burde bygges i land som er stabile, og som har best tilknytning til landet flykningene kommer ifra. F.eks, se for deg om Norge over natten ble et land med flyktninger og vi alle ville rømme fra landet – Sverige og Danmark er urørt av hva nå enn som lager opprører i Norge (Ok, dette er satt på spissen da dette ikke vill være realitisk, men la oss nå gå for det allikevel, for diskusjonens skyld). Ville det ikke da vært naturlig å sende nordmennene til Sverige eller Danmark, som vi allerede er ganske like og har gode relasjoner til, sammenlignet mot å sende oss nordmenn til Afrika som vi ikke har noen relasjoner til? Det samme gjelder f.eks Kosovo. Nå vet ikke jeg hva slags land som ville passet best for Kosovo flyktninger, men jeg er overbevist om at det finnes flere bra alternativer.

Her er noen fordeler ved å bygge asylmottak i utlandet:

1. Det vil koste mindre å bygge, vedlikeholde og drifte asylmottakene utenfor Norge.
2. Man bidrar til flere arbeidsplasser i landene det bygges i.
3. Lavere fraktkostnader av flyktninger (også bedre for miljøet).
4. Mer ressurser til det Norske helsevesenet
5. Mindre skatteutgifter
6. Man kan bygge samarbeidsforhold med andre land, som også ønsker å flytte deler av innvandringen ut av eget land.

Jeg er for bygging av mer effektive samfunn og jeg tror dette vil være et mer effektivt samfunn. Det gjelder å flytte ressursene dit vi kan utnyte de best, noe Norge for øyeblikket gjør en dårlig jobb med. Om man hadde brukt like mye penger på å bygge asylmottak i utlandet, i samarbeid med lokalt land og andre land, så kan det bli bedre retur for pengene for alle parter.

I tiden fremover kommer det til å bli litt annerledes fokus på bloggen min. Jeg kommer til å blogge mer om politikk og andre ting som skjer i det norske samfunnet. Årsaken til dette er fordi jeg i firmaet mitt ikke kommer til å fokusere så mye på norske kunder i fremtiden, og derfor ikke har like stort behov for å blogge om business og internettmarkedsføring på Norsk. Det er minst 1 1/2 år til jeg flytter tilbake til Norge og jeg føler rett og slett ikke behovet for å markedsføre meg selv som internettmarkedsfører like sterkt i Norge, når fokusen min for øyeblikket er på utlandet.

Det som derimot interesserer meg i Norge er politikk og samfunnet. Jeg skal jo en dag flytte tilbake og ønsker da ikke en rødgrønn regjering. Jeg vil derfor bruke bloggen min til å diskutere mine meninger og oppfordre til diskusjon, samt stille kritiske spørsmål.

De som følger med for internettmarkedsførings-tips og ikke ønsker politisk snakk, kan selvfølgelig velge å melde seg ut av min RSS. Jeg skal ikke tvinge noen til å bli!

Ha en fin dag videre alle sammen.

Alle som bare har en smule forståelse av hvordan internettmarkedsføring fungerer vet høyst sannsynlig allerede hva dette innlegget vil handle om. Alle er enige. Alle har hørt det før. Alle skjønner hvorfor det er viktig. Alle har som mål å gjøre det – men hvordan mange gjør faktisk noe med dette?

Har du alle eggene dine i samme kurv?

Jeg snakket nettopp med en bekjent av meg. Han var nemlig storfornøyd, siden han hadde nådd hovedmålene sine innen søkemotoroptimalisering. Jeg gratulerer! Så spør han meg om jeg kan ta en titt på webstatestikken hans, noe jeg sier meg villig til – og her får jeg sjokk: ca 85% av statestikken kommer fra Google alene.

Dette er forsåvidt greit i mange tilfeller, om det f .eks er en nettside som er laget med et formål, nemlig å rankere i søkemotorene og tjene penger på reklame (også kjent som MFA – Made For Adsense), men for en seriøs nettside, som ikke ønsker å begrense seg og alltid jakter etter mer vekst, høyere konvertering og fornøyde brukere, så ville jeg sagt at dette langt ifra er en god ting.

Hva om Google dropper deg helt fra indeksen sin?

Da sitter du der med et enormt drop i trafikk. Kan du overleve det om det skjer for en uke? For et måned? For et halvt år? Vil du være klar til å starte opp igjen om det tar et år før siden er tilbake? For veldig mange kan dette være nok til at de dropper et prosjekt, og det er veldig synd spør du meg.

Det er ikke bare trafikk fra søkemotorene som gir positiv ROI.

Alltid jakt på nye kilder for relevant trafikk

Du leser kanskje et sted at Facebook trafikk gir dårlige resultater og har lav CTR? Ja, i de aller fleste tilfellene stemmer det – men allikevel har jeg kjørt flere kampanjer på facebook med en veldig positiv ROI. Det hele kommer ann på hvordan du formidler budskapet ditt og hvem du sikter det til. En annonse for kjøp av ny bil vil nok ikke gi deg så mye respons fra facebook, da folk sjeldent er i modus for å kjøpe ny bil når de sitter på facebook. Derimot, om du annonserer på Toyota sidene på finn.no, så er sjansene adskillig mye større for å selge Toyota.

Finn ut hva dine konverteringer er verdt

Det er umulig for deg å finne ut hvorvidt en ny kilde for trafikk er verdt pengene sine uten å vite hva dine konverteringer er verdt. Husk, trafikk er verdiløs til den konverterer. Det hjelper ikke om du kjøper en million brukere, så lenge ingen av de blir til en konvertering.

For mange er det enkelt å regne konverteringer. Hvis de f.eks selger bare et produkt til 500,- kroner, hvorav 200,- kroner går til innkjøp av produkt (la oss holde det enkelt, så glem avgifter, skatt, mva osv), så vet man at en konvertering er verdt 300,- kroner. Alle kilder som da gir minst et salg for hvert 300 krone brukt i markedsføring gjennom denne kilden, har da en positiv ROI.

Det finnes konverteringer som er vanskeligere å måle i penger. F.eks når folk melder seg opp på et nyhetsbrev, når de legger igjen en kommentar, hvis de registerer seg på en nettside hvor det ikke kan kjøpes noe. Det er selvfølgelig vanskelig å sette en eksakt pris på slike handlinger, men det nærmeste man kommer er da ved å se på hva man allerede har. La oss ta en nyhetsbreveksempel:

Du har allerede 1.000,- påmeldte i nyhetsbrevet ditt. Du sender ut reklame en gang hver måned, hvor du da har en annonsør som betaler deg 5.000,- for å få sin reklame inkludert i nyhetsbrevet ditt. Allerede her så er break-even verdien på dine påmeldte 5,- kroner. I dette nyhetsbrevet ditt så har du også inkludert noen affiliatelenker. I gjennomsnitt over de siste x antall nyhetsbrevene du har sendt ut, så ser du at det i snitt har blitt handlet for 1.500,- hver gang du sender ut noe. Prisen har nå gått opp med 1.5,- kroner, så den totale summen blir 6.5,-.

For å gå i null, kan du altså betale 6 kroner og 50 øre per nye bruker som melder seg på nyhetsbrevet.

Det er mange andre kilder for trafikk

Det finnes en rekke måter å tiltrekke seg trafikk. Den beste metoden etter min mening er å tilby noe brukerene vil ha, noe de er fornøyd med og noe de vil komme tilbake til.

Noen kanaler for å få trafikk til nettsiden:

• Søkemotoroptimalisering (husk det er flere søkemotorer enn Google)
• Betal per klikk / PPC (Husk det er flere leverandører enn Adwords)
• Sosiale medier (Det strekker seg lengre enn PPC programmet til Facebook)
• Blogging – delta med de andre på nett
• Kjøp annonser
• Funksjoner på nettsiden (tips en venn, del denne siden osv)
• Gjør noe som gir deg mediaoppslag
• Lenke- og bannerbytte

Det er massevis av metoder for å få trafikk. Alt kommer ann på hva du gjør og hvem du vil ha på siden din. Det viktigste er at du aldri lar en kilde alene stå for majoriteten av trafikken din.

Har du alle eggene dine i en kurv akkurat nå? Har du en plan for hvordan du kan fordele eggene?

Gjennom de årene jeg har vært aktiv på internett har jeg for lenge siden mistet telling på hvor mange prosjekter og nettsider jeg har vært involvert i. Siden den dagen jeg ført koblet meg på internett har jeg jobbet med titalls personlige prosjekter og enda flere prosjekter for kunder. Gjennom disse årene har jeg fått endel erfaring, noe jeg planlegger å etterhvert dele her på bloggen, slik at andre kan ta nytte av det og fordi det gjerne blir plantet litt dypere inn i mitt eget hode også av å gjøre det slik. Så her er mine 5 ting som øker sjansen for at ditt prosjekt på internett lykkes..

1. Først av alt, sett deg mål og lag en strategi

Alt for mange prosjekter jeg har sett har gått galt på grunn av dette. Mange av de kom seg aldri på internett-engang. Jeg tror dette er fordi folk bare fokuserer på det de selv kan. F.eks hvis en programmererer plutselig får en glimrende ide og innser at han har kunnskapene nødvendig for å utvikle denne ideen, så kaster han ser over det uten å tenke noe videre over hva som skal skje videre. Hva med design og markedsføring?

Det aller første man bør gjøre er å sette seg noen konkrete mål for siden. Eksempler på mål kan være:

• 500 registerte brukere på 3 måneder
• 500 påmeldte på nyhetsbrevet etter 2 måneder
• 40% økning i organisk trafikk etter 5 måneder
• Kutte kostnader hos Adwords med 15%, uten å minske trafikken innen 2 uker
• Øke konverteringsraten med 15% innen 3 måneder
• Tjene 10.000 kroner i måneden ved å putte inn 4 timer per dag innen 6 måneder fra lansering

Det er opp til deg hva slags mål du vil ha. Det som er viktig når du setter deg mål er at de er konkrete, realistiske og målbare. Se f.eks på det siste målet i eksemplene mine. Om du etter 6 måneder tjener 9.000 ved å jobbe 4 timer hver dag har du ikke nådd målet ditt, men du er nærme nok til at det kanskje kan lønne seg å fortsette. Om du derimot bare tjener 1.000 kroner, så bør du kanskje vurdere å prøve noe annet, eventuelt gi opp?

Når du har målene dine må du utvikle en strategi plan. Hvordan skal du oppnå disse målene? Da er det viktig å tenke på alt. Hvordan skal du bygge siden? Kan du designe den selv? Har du all kompetanse nødvendig eller må du hente inn hjelp utenfra? Hvordan skal du markedsføre den? Hvor mye har du av budsjett?

Husk at når noen spør deg om ideen din bør du klare å fortelle de om den på bare noen få sekunder (PS: De må selvfølgelig forstå den også). Hva tror du konsekvensene vil bli for forsiden din om du ikke klarer å forklare nettsiden med ord på 5-10 sekunder?

2. Ikke vær redd for å gi mye av deg selv

Penger vokser ikke på trær, ikke engang på internett. Selv om du har lest i massevis av bøker at det bare er å leie noen til å lage en nettside, kjøpe trafikk fra Adwords og legge deg til å sove mens nettsiden din tjener penger døgnet rundt, så er ikke dette nødvendigvis realiteten (selv om det muligens var det for de første som gjorde det). Skal du lykkes må du jobbe for det. Spør deg selv om du virkelig har tid til dette? Klarer du det ved siden av jobben din eller må du kanskje si opp? Er du villig til å si opp jobben?

Det viktige er å fokusere på de områdene du er best på. Er du god på design, så gjør du dette selv mens du overlater programmeren til noen som kan det best. Jeg har enda til overs å se noen som er skikkelig gode på begge deler. Jeg liker å tro at du enten har en kreativ (designer) eller teknisk hjerne (programmerer). Du kaster bort tid om du skal ta på deg alle områder selv, noe som fører meg videre til neste punkt.

3. Betalt for kvalitet

Vi har alle hørt ordtaket “du får hva du betaler for”. I de aller fleste tilfeller stemmer dette veldig bra. Sjansen er liten for at du får kvalitet om du betaler $5 i timen til en frilanser fra India. Gjør grunding research og finn ut hva som skal til for å levere det du ønsker deg av høy kvalitet. Finn så ut hvem som kan tilby deg dette til en pris du kan leve med.

Om du ikke har råd til leie eller ansette noen til å hjelpe deg, skaff deg en partner. Nordmenn er alltid redd for å ta inn partnere da de gjerne vil eie alt selv, så om du går med lignende tankesett bør du spørre deg selv: “Vil du eie 100% av ingenting eller 50% av en suksess?”. Sjansen for å lykkes er større med en partner. Da har du noen som kan brainstorme med deg, som kan bidra til produksjon og som fylle inn på de oppgavene du ikke selv er god på. Om du selv er designer er det viktig å ikke velge bestekompisen som også er designer – for da har dere fortsatt ingen til å gjøre programmeringen (mulig dere har mer kapital til å leie inn programmer).

Når du prøver å forhandle deg frem til en lav pris, spør deg selv: “Hvorfor skal han gi alt av seg selv for å levere mye av seg selv til meg, når jeg ikke er villig til å gjøre det samme til han?”.

4. Ikke gjør penger til ditt eneste mål

Penger er flott, men på små web-prosjekter kan de ofte bli din verste fiende. Jeg har selv jobbet med et prosjekt jeg synes var dødens kjedelig, men det tjente OK med penger. Det holdt jeg selvfølgelig ikke ut i lengden.

Du bør ha interesse for prosjektet du jobber med. Enda bedre, om prosjektet kan samkjøres med en hobby har det enda større sjanse for å lykkes, nettopp fordi du høyst sannsynlig har erfaring innen temaet, men også fordi du har interesse. Om jeg skulle laget en nettside om fluefiske hadde den aldri i verden lykkes om jeg var alene med å jobbe om den. Derimot om jeg jobber med et tema jeg kan og elsker, så blir det mye lettere å jobbe med.

5. Hør på hva andre har å si, men ikke la det avgjøre alt

Hør på råd og tips du får fra andre personer rundt deg, men ikke la de avgjøre for mye for deg. Om noen kommer til meg å forteller om en ide for en fluefiske side vil jeg rett og slett ikke på noen måte kunne se hvordan noe slikt skal lykkes. Derimot en person med stor interesse for fluefiske vet kanskje at det finnes dårlige med ressurser om temaet på internett og vet kanskje at det er over 500.000 aktive fluefiskere på nett? Om jeg forteller denne personen at dette ikke vil fungere og han hører på meg, gjør han muligens en stor feil. Om han derimot spør meg hvorfor det ikke vil fungere og jeg forteller han at mine tanker om hvorfor, så kanskje han finner noen tips i ordene mine til ting som må forandres eller gjøres bedre.

Om du tviler på deg selv, så kan jeg nesten garantere deg at prosjektet ikke vil lykkes. Ha tro på deg selv, ta kritikk fra andre, men ikke la kritikken stoppe deg.

Hva mener du er viktig for å lykkes med et internettprosjekt?

Siden i går har det vært gående et tema på Webforumet, hovedsakelig styrt av meg, hvor det diskuteres hva man bør kunne forvente seg av en webdesigner når man betaler for å få et oppdrag utført. Det hele startet med at jeg spurte om hva som var vanlig praksis når det gjelder overlevering av orginale kildefiler (i de fleste tilfeller psd filene for photoshop) etter oppdraget var utført. Personlig har jeg aldri opplevd dette som et problem. To hovedargumenter i mot dette kom fram:

1. Designer ser på kildefilene som et bevis på at eierskap og er redd for å miste det

Løsningen på denne er nesten for simpel. Lag en kontrakt om du er redd for dette. Forøvrig skal det jo nevnes at eventuell epost kommunikasjon, betaling for oppdrag o.s.v er mer enn nok bevis på at det eksisterer et forhold om det skulle bli noe sak av det. Så dette argumentet synes jeg rett og slett er for tynt.

2. Designer vil ikke at designet skal endres på.

Peter Andre Jensen dro dette argumentet så langt at han sammenlignet prosessen i å designe en nettside med å male et maleri. Selv om begge deler krever at du har en kreativ sjel, så vil jeg på ingen måte si at disse to kan sammenlignes. Før jeg går videre, la oss oppsummere evolusjon av webdesign:

• Vi fikk internett! En god nettside innholdt tekst.
• Vi lærte oss om HTML, bakgrunnsfarger og GIF-ikoner.
• Vi kom inn en epoke hvor nettsiden skulle være mest mulig pen og imponerende. Dette var synonymt med flash o.l. Brukervennlighet eksisterte ikke på internett.
• Internetmarkedsføring beveget seg et hakk lengre enn “kjøp annonser på en populær side”, vi oppdraget SEO, SEM og andre mer konstnadseffektive metoder. Vi kunne nå tiltrekke oss masse trafikk. Dette tok oss også ut av flash perioden, siden nettsidene måtte være lesbare for søkemotorene.

SEO har med andre ord endret måten vi ser på webdesign. Den siste perioden har vi også sett fokus på andre ting, nemlig hvordan vi kan gjøre brukeropplevelsen bedre for brukerene vi allerede har og hva vi kan gjøre for å tjene mer på de. Noen metoder for å gjøre enn nettside brukervennlig og mer salgsoptimalisering er følgende:

• Kjør brukervennlighets-tester
• Kjør A/B testing
• Kjør multivariasjonstesting
• Følg med på webanalyse

Hva er felles for alle disse punktene? Jo, de krever at man endrer på nettsiden – ikke bare på innholdet, men også designet. Vil man da ha nettsiden designet av en designer som ikke tillater at man endrer designet? Nei.

Kunden har alltid rett

Jeg har snakket med enkelte webdesignere som sier de ikke planlegger å endre på måten de gjør business, for det er trossalt DE som har laget siden og de vil ikke at andre skal rote med den. Det er selvfølgelig fullt forståelig, men det man da som webdesigner må spørre seg selv om er:

• Vil jeg miste alle potensielle kunder og ha designene mine i fred?
• Vil jeg tiltrekke meg nye kunder, tjene penger og godta at designene mine gjennomfører de nødvendige endringene som trengs for å optimalisere siden i riktig retning?

Det har alltid være kjøperene som bestemmer markedet. Slik har det alltid vært. Du kan ikke selge noe ingen vil ha! Det samme kan skje i webdesign-bransjen. Foreløbig er det ikke et problem, men “utvikling av internett-strategi” blir stadig vekk en større bransje. Før kunne man betale nabogutten for å designe, programmere, hoste, lansere og markedsføre nettsiden. I dag kreves det ofte egne selskaper med ekspertise på alle disse områdene for å lykkes skikkelig. Akkurat som SEO-ekspertene må bidra til PR-ekspertene nøkkelordoptimaliserer pressemeldingene, må designerene godta at nettsideoptimaliserings-konsulenter vil endre på designet.

Hva kan webdesignere gjøre?

Innse at tidene endrer seg og tilpass deg etter hva som vil bli populært i fremtiden. Lær deg hva slags farger som kommuniserer med de forskjellige målgruppene, hva slags elementer som selger, hvordan teksten blir mest mulig lesbar, hvordan man kan pushe salg, hvordan man får brukeren til å føle seg trygg, hvordan siden gjøres enkel å bruke. Bli en del av prosessen, ikke sloss i mot den.

Så en oppsummering av hva designere bør gjøre:

• Design en side som er brukervennlig
• Design et  side som selger
• Design en side som appellerer til brukerene (ps: kjenner du alltid brukergruppen til kundene dine?)
• Leverer kildefilene
• Godta at det vil bli fremtidige endringer (prøv heller å bli en del av den prosessen også og tjen enda mer penger).

Til slutt vil jeg dra fram BMW som et eksempel. De tjener ikke alltid så mye på bilene de selger, men derimot servicen de tilbyr kundene sine. De får kjøperene til å forelske seg i BMW og alt rundt BMW. En BMW eier vil gå til BMW-verksted, ha BMW-ting, BMW-forsikring og BMW-service. Kona skal også kjøre samme bil. BMW anbefales også til alle bekjente og selvfølgelig skal neste bil også bli en BMW, når nåværende byttes ut. Burde ikke målet være lignende for en webdesigner?