Så gikk det opp en lys ide for oss. Vi har jo allerede en kanal med nesten 300 kontakter som allerede har et forhold til bedriften vår. Vi har en Facebook-side.

Vi slengte så ut en liten annonsering på veggen om at vi søker folk:

171 personer ble snappet opp at så denne oppdateringen gjennom Facebook. 12 personer engasjerte seg og hjalp med deling. I tillegg var det flere som kopierte den og la ut på egne profiler. Det er litt vanskelig å vite nøyaktig hvor mange denne oppdateringen nådde, men resultatene snakket for seg selv.

Totalt var det 14 kandidater som prøvde lykken! Kvaliteten på kandidatene var også høyere enn noen gang. Vi antar dette er fordi personene som søker allerede er kjent med bedriften (eller ble anbefalt av noen som kjenner bedriften) og vår bedriftkultur.

Med andre ord, så løste Facebook dette problemet uten at det kostet oss en krone. Vi får kanskje ikke så mye salg gjennom FB-siden vår, men den er med å bygge en kultur rundt bedriften og har andre nytteområder som kommer oss til gode. Vi er storfornøyd!

Som driver av en tradisjonell norsk transportbedrift ser jeg tydelige trender. Jeg tror ikke 2012 vil bli så kritiske som mange vil ha det til, men jeg tror fortsatt vi sakte gravere oss dypere ned.

Færre arbeidsplasser

Næringsliv i den vestlige verden har hatt noen klare trender de siste tiårene:

• 1. Mennesker blir byttet ut med maskiner
• 2. Effektivisering av arbeidsprosesser og verktøy
• 3. Flytting av produksjon til lavkostland, spesielt Kina og andre asiatiske land.

Felles for alle disse er at vi bygger ned antall arbeidsplasser. Med en teskje betyr dette at det blir mer kamp om å få seg en jobb, da det rett og slett ikke er jobb nok til alle sammen.

Flere arbeidere

På den andre siden har befolkningen hatt stork vekst. Ta en titt på grafen under:

Her ser du en tydelig vekst og at den vil fortsette. Spesielt vil de asiatiske og afrikanske landene ha en stor populasjonsvekst, noe som betyr at de også vil trenge mange nye arbeidsplasser. Dette har 3 utfall:

• 1. De kommer til vesten og tar jobbene våre
• 2. Høyere konkurranse om jobber i hjemlandet fører til lavere lønninger og produksjonskostnader, som igjen betyr at vi i vesten vil fortsette å sende arbeidsplassene våre til lavkostlandene.
• 3. Landet vil leve videre i fattigdom som et ikke-konkuransedyktig land.

Hva er løsningen?

Vi må få flere mennesker i arbeid. Arbeid som produserer, ikke bare statlige ansatte som Norge har vært flinke til å bygge seg opp på. Vi må slutte å sende alle produksjonsjobber til lavkostland. I den ideelle verden kommer mer av det vi kjøper fra lokalt. At laksen som fiskes i Norge sendes til Kina for sløying og pakking, så kommer den i retur til Norge igjen i fine påleggspakker er ikke med å opprettholder arbeidsplassene våre.

Samtidig må vi slutte å sy puter under armene på folk. Det er for lett å ikke gjøre noe i Norge. Dette gir oss en dårlig arbeidskultur.

En dag forsvinner Oljen i Norge. Da vil vi slite om tilstandene fortsatt er de samme i industrien som i dag. Vi ser nemlig allerede nå et tydelig skille mellom den industrien som jobber med olje og den som ikke gjør det.

En ting jeg har hørt mye prat om er at dagens teknologi har gjort mennesker late. Gjennom fitnessbloggen kan vi lese at ungdoms fysikk har dalt siden 90-tallet. Det er nok ikke en tilfeldighet at dette er samtidig som teknologi (spesielt spill) begynte sitt inntog.

En av mine nyttårsforsetter for 2012 handler om sunnhet. Jeg har ingen konkrete og målbare mål, men skal generelt være mer sunn. Til forandring fra mange av de andre “jeg skal begynne å trene og bli sunn” nyttårsforsettene, så begynte jeg ikke 1. januar. Har begynte sommeren 2011 for fullt og har allerede hatt svært gode resultater siden da.

Jeg er glad i teknologi. Teknologi for skylden for at vi sitter for mye og beveger oss for lite. Det er urealistisk å tro at denne trenden vil snu, så da vil jeg heller utforske om vi teknologifrelste kan bruke teknologien til å komme i bedre form?

Tiltak jeg har gjort så langt:

• Byttet ut treningsprogram på papir til GymGoal. Nå måler jeg fremgang med fine grafer og statestikk.
• Blitt en ivrig leser av Fitnessbloggen.
• Lastet ned appen Smøretips, for å gjøre skiturene bedre.
• Oppdaget Skisporet.no, som gir meg tips til skiløyper jeg ikke viste om i lokalområdet.

Tiltak jeg planlegger:

• Kjøp av pulsklokke fra Garmin. Venter bare på at denne skal bli lansert.

Jeg føler jeg har mer enn nok teknologi tilgjengelig for å holde meg i aktivitet. Kosthold derimot føler jeg ikke teknologi har gjort noe gjennombrudd innen enda. Det er flere gode nettsider og apps med oppskrifter (jeg bruker selv mye matprat.no og godfisk.no). Det eneste problemet jeg har med oppskrifter er å finne en god flyt. Mye produkter jeg kjøper inn blir kastet siden jeg ikke får brukt de. Jeg har blitt flinkere å til å mikse med oppskrifter for å få brukt opp produktene, men føler det fortsatt er en lang vei å gå her. Det ender ofte med at man spiser mye av det samme. Hadde også vært morsomt å fulgt mer nøye med på næringsinnholdet i maten man spiser, men føler det tar unødvendig mye tid å regne ut når jeg ikke har fulgt en oppskrift hvor informasjonen allerede følger med.

Ellers så skal jeg kjøre på med omega3, vitaminer og andre tabelleter (ingen slankepiller), men her trengs vel ikke noe teknologi.

Jeg liker dette bildet. På en måte representerer det hva jeg står for og verdiene i livet mitt.

Venner av meg liker dyre biler, kjøper store flatskjermer og dyre klokker. De kan lett svi av noen tusenlapper på byen.

Her skiller jeg meg ut. Jeg samler heller på minner. Jeg reiser mye og er alltid på jakt etter nye opplevelser. Jeg elsker å prøve nye ting.

Hva samler du på? Minner eller ting?

De fleste av oss har fått med seg at Europa står på kanten av en ny finanskrise. Går du inn på økonomiaviser som E24 og DN.no kan vi nesten ikke lese annet. Det store spørsmålet mange småbedriftseiere og gründere sitter igjen med er simpelt – hvordan vil dette påvirke oss?

Du er heldigere enn du tror

Mange småbedriftseiere er heldigere enn de tror. Fallet for oss er langt lavere enn for de større bedriftene. De større bedriftene har langt flere potensielle problemer enn vi små. Et eksempel er at svært mange ble “sykmeldt” og tok ut permisjoner for å beskytte seg under forrige finanskrise. Det er ingen hemmelighet at det er umulig for en arbeidsgiver å sparke en sykmeldt ansatt.

Planlegg for dårlig pengestrøm

Dette er en annen fordel småbedrifter har ovenfor store bedrifter. Du har kanskje bare deg selv å tenke på. Om du klarer å leve 3 måneder på halvparten av hva du tar ut i lønn nå i dag har du mulighet til å kutte betraktelig i dine lønnskostnader. Store bedrifter derimot kan ikke forlange at deres ansatte skal jobbe 3 måneder til halv lønn. Enda en fordel til småbedriftene.

Hvordan kan en eventuell finanskrise påvirke småbedriftene?

Selv om jeg tror småbedriftene vil bli mindre påvirket av finanskrisen, så betyr ikke det at det vil være business as usual. Her er noen av endringene småbedriftseiere bør forbrede seg på:

• Kunder vil bli mindre lystne til å gjøre større investeringer eller gjøre andre betydelige endringer.
• Leverandører vil være raskere på deg når fakturaer forfaller.
• Kunder vil prøve å presse forfall i det lengste.
• Vanskeligere å få lån og kreditt.

Generelt vil mange gå i “hi” under finanskrisen. Alle vil ha minst mulig risiko under finanskrisen og fokuset vil ligge på å overleve til det er over. Samtidig vil de med god kapital oppstart bruke finanskrisen til å kjøpe seg opp, slik at de kommer enda sterkere ut når det er over.

Hva kan småbedrifter gjøre for å forberede seg?

Kutt kostnader:

Gå gjennom regnskapet og kutt alle unødvendige utgiftsposter. Betaler du kanskje noen lisenser du knapt bruker? Har du et mobilt bredbånd abonnement du aldri bruker? Det aller fleste ligger å betaler på et eller annet de sjeldent eller aldri bruker, som ikke er viktig for videre drift.

Optimaliser kostnader:

Det kan være mye å spare ved å optimalisere de kostnadene man allerede har. I år halverte vi telefonregningen i Dreyer Transport ved å velge et abonnement tilpasset hvert bruker i bedriften vår, i tillegg til at vi pratet med de ansatte og oppfordret alle til å være mer bevist på bruken. Betaler du kanskje for en tjeneste som ikke er optimal?

Unngå innkjøp som ikke er viktig for bedriften:

Har du en iPhone 4, men har lyst på en iPhone 4S? Vent heller til vi ser utfallet av krisen (kanskje har iPhone 5 kommet da) og spar pengene.

Ta opp kontakten med (tidligere) kunder:

Finanskrisen har ikke slått oss enda. Begynn og selg inn nå. Mange bedrifter bruker fortsatt penger som om ingenting farlig skulle stå rundt hjørnet. Disse bedriftene er klare til å kjøpe og kan være mer villig til å skrive under på en kontrakt i dag enn de kanskje vil være om 1 år.

Kjør opp markedsføringen nå:

Invester i markedsføring som har fungert tidligere. Ikke sats store penger på noe nytt som kanskje ikke gir avkastning i det heletatt. Jakt ned kundene før krisen eventuelt slår til, slik at du slipper å argumentere hvorfor andre skal bruke penger på deg under finanskrisen – tro meg, det vil ikke bli like lett.

Og helt til slutt må du spørre deg selv…

Hvor viktig er egentlig din bedrift?

Ta en titt på Maslows pyramide og plasser din bedrift. Jo høyere opp på pyramiden du kommer, jo større er sjansen for at din bedrift vil bli påvirket.

Plasser også de viktigeste kundene (eller kundegruppene) du har i pyramiden. Hvor stor er sjansen for at kundene dine må legge inn årene under finanskrisen?

Etter litt søking falt valget på en løsning fra Soliditet. Nettsiden til Soliditet ga meg inntrykk av at de var en bedrift med fokus på brukervennlighet og design i løsningene sine. Jeg ba så om å bli kontaktet av en selger og endte opp med 1-års abonnement på løsningen deres kalt Ravninfo.

Skuffelsen ble stor etter jeg hadde fått prøvekjørt systemet noen dager. Brukervennlighet var lik null i systemet og det meste var tungvint. Dårlig oversikt og systemet var ikke raskt å bruke. Med unntak av kredittsjekking, så var det ingenting Ravninfo kunne tilby meg, som jeg ikke allerede i dag kunne gjøre gratis gjennom proff.no. Faktisk, så fant jeg meg selv i å fortsatt bruke proff.no selv etter å ha betalt for et annet system.

Jeg ringte selger og sa jeg var misfornøy med produktet og spurte om jeg kunne få pengene igjen. Svaret var nei, noe som for så vidt er helt OK. Jeg hadde jo trossalt gått med på en avtale. Jeg skrev så dette innlegget på Webforumet for å dele mine erfaringer med andre.

For noen måneder siden ble jeg så oppringt av en selger fra Proff Forvalt. Han var overbevist om at han kunne tilby meg et bedre produkt, så jeg lot han vise meg systemet.

Proff Forvalt er proff.no på steroider. Ikke overraskende siden man da sammenligner en gratisversjon mot en betalingsversjon, men jeg vil allikevel si de har gjort en glimrende jobb i å gi merverdi i Proff Forvalt. Systemet deres er lettere å bruke, mer oversiktelig og gjør det langt mindre frustrert når du sitter å bruker det. Jeg fant ingenting som manglet i Proff Forvalt, sammenlignet med Ravninfo.

Konklusjon – skal du kjøpe et system for regnskapsinformasjon og vurderer systemene Ravninfo og Proff Forvalt – dropp Ravninfo og gå for Proff Forvalt. Når du tar kontakt spør etter Robin Brandshaug og henvis til dette blogginnlegget, så ordner han deg helt sikkert en god pris.

Her er noen skjermbilder fra de forskjellige systemene. Klikk for større bilder.

Innloggingsskjerm

Innloggingsskjermen i Proff Forvalt

Innlogginsskjerm i Ravninfo

Visning av bedrift

Visning av bedrift i Proff Forvalt

Visning av bedrift i Ravninfo

Visning av regnskapstall

Regnskapstall i Proff Forvalt

Regnskapstall i Ravninfo

Anmerkninger

Anmerkninger i Proff Forvalt

Anmerkninger i Ravninfo

I tillegg gir Proff forvalt deg en utvidet regnskapsanalyse og god oversikt over nettverket i styret hos selskapet.

Regnskapsanalyse i Proff Forvalt

Nettverk i Proff Forvalt

Personsøk

Personsøk i Proff Forvalt

Personsøk i Ravninfo

Helt til slutt gir også Proff Forvalt deg god oversikt over nettverket til personen du søker opp, noe Ravninfo ikke gjør.

Nettverket i personsøk fra Proff Forvalt

I tillegg til funksjonene jeg har vist deg nå, så har også Proff Forvalt en rekke andre funksjoner du raskt kommer til å like.

Da kaster jeg ballen til deg – har du noen erfaringer å dele fra systemet for regnskapsinformasjon?

Er det en ting jeg har lært gjennom årene er det at om man skal bli flink på noe, så er en flott kilde for kunnskaper og inspirasjon andre som driver med det samme. Lær hva andre gjør bra og hva andre gjør feil.

Blogging er stort i Norge. På toppen finner vi de såkalte rosabloggene som utkonkurrerer en rekke andre store nettsider med mannsterke redaksjoner bak seg. Men, bak alle disse tenåringsbloggene finner vi tusenvis av andre blogger som ikke har like mange lesere, men som fortsatt blogger om meget spennende temaer.

Vi har blogger om mat og kosthold, bil og motor, friluft og sport. Vi har bloggere som blogger om yrket sitt eller som blogger til industrien sin. Vi har bloggere som skriver med håp om reklameinntekter, bloggere som skriver i håp om å bli oppdaget av nye kunder og bloggere som skriver for å bli flinkere innen forskjellige temaer. Kvaliteten på bloggene varierer stort, både når det kommer til innhold og det tekniske rundt bloggen.

Det er mange der ut som skriver bra, men som ikke klarer å utnyte bloggens fulle potensial. Dette fordi de ikke klarer å få de tekniske løsningene på plass som hjelper å engasjere leserne og som gjør det visuelt med attraktivt å lese gjennom innholdet og utføre en handling (f.eks legge igjen en kommentar).

Et sted man kan få hjelp med bloggingen sin er på nettsamfunnet BareBlogg. Her inne finner du bloggere fra forskjellige kategorier som diskuterer alt fra skriveteknikk til innstikk du kan installere på bloggen for å øke engasjement.

Jeg har alltid vært stor tilhenger av slike nettsamfunn. Som medlem har du en god mulighet til å få uforpliktede tilbakemeldinger av andre og du kan lære av andres feil (og suksess). Istedenfor å lure på om en ting funker, hvorfor ikke høre med noen som har prøvd?

BareBlogg er drevet av en kar fra Stavanger med navnet Morten Magnusson. Han driver BareBlogg på hobbybasis og har lagt betydelig arbeid i å bygge et nettsamfunn for bloggere. Dette synes jeg er kjempeflott, så her har du et dedikert innlegg til prosjektet ditt, Morten

Ta en titt på dette korte klippet på under 2 minutter. Det har en fantastisk avslutning. Den viser viktigheten av å bruke de riktige ordene når du skal kommunisere. Ord har mer makt enn folk flest tror.

Ordvalget kan avgjøre om ditt budskap når gjennom eller om det blander seg med alt annet støy våre kunder får kastet mot seg i hverdagene sine.

Dette kommer til å bli de to mest inspirerende minuttene du bruker i dag:

Dette er en oppfølger på dette innlegget jeg skrev tidligere.

Det er som nevnt tidligere bare to metoder for å forbedre resultatet i bedriften din: Du kan øke inntektene og du kan kutte på kostnadene. Begge deler vil gi deg mer penger i kassen som kan brukes til å bygge en enda bedre bedrift.

Det høres kanskje ut som noe som er lettere sagt enn gjort, men økte inntekter og lavere kostnader er selvfølgelig ikke umulig. Det krever bare at man endrer måten man jobber på og setter seg klare mål.

Et klart mål er derfor første steg. Finn ut hva dagens situasjon er (hvor mye tjener bedrift og hva koster det å drive bedriften?). Om du klarer å fastsette dette for f.eks hver måned kan et greit mål være å øke marginene med 10-20% i gjennomsnitt innen 3 måneder. Dette kan gjøres både ved å øke inntektene og kutting på kostnadssiden.

6 tips til økte inntekter

1. Kutt ut de dårligeste kundene. De fleste forretninger har kunder som legger lite igjen i kassa. Det kan ofte være at disse kundene ikke er noe særlig verdifulle, selv om man tjener på de. Ved å kutte de ut kan man bruke tiden på å jakte ned mer lønnsomme kunder. For meg som jobber med markedsføring, så kommer jeg stadig over kunder som har veldig lav betalingsvilje, men som er over gjennomsnittet kravstor og engasjert i prosjektet når man først tar de inn. Dette er ikke bare problematisk fordi de betaler dårlig (det kan være OK å ta inn kunder for å fylle opp timeplanen selv om man ikke tjener mye på det), men om da i tillegg denne kunden bruker alt for mye av tiden din blir det fort ulønnsomt. Denne tiden burde heller gå til lønnsomme kunder.

2. Øk prisene dine. Så fremt du ikke konkurrerer i et lavprissegment, så kan en liten prisøking ofte være løsningen. De færreste bryr seg om pizzaen koster 130 eller 140 kroner – men for deg som pizzaselger er dette ekstra penger rett i bunnlinjen din. Finn andre argumenter enn pris for at kundene skal velge ditt firma!

3. Selg mer. “Dooh – dette jobber vi alltid med!”. Gjør du nå det? Har du tenkt på muligheten for mersalg og kryssalg? Mersalg er når du selger mer av det samme, mens kryssalg er når du selger noe annet til samme kunde.

For eksempel om du selger et bil til kunden, så er mersalg når du selger bil nummer to og tre til kunden (som er så fornøyd at han ikke bytter bilmerke eller bilforhandler), mens salg av en skiboks, finere felger, ekstra servicegaranti og forsikring er eksempler på kryssalg.

4. Få kundene til å bli dine selgere. En fornøyd kunde som anbefaler dine produkter eller tjenester er den beste salgsesset du kan ha. Her handler det ikke bare om å gjøre kundene fornøyde (dette burde du alltid jobbe med!), men å legge opp et rammeverk som gjør det enkelt for kunden å bli en selger av ditt produkt.

Dette skal jeg komme tilbake til i et eget innlegg.

5. Selg unna utstyr du ikke trenger. Alt for mange bedrifter har et laget med utstyr de ikke lengre trenger, men som de aldri kvittet seg med. F.eks datamaskiner – det er bedre å få noen hundrelapper for den, i tillegg til at noen andre tar på seg jobben med henting, enn å la den stå og støve i et skap.

For bedrifter som jobber med industri er det alt for ofte maskiner og kjøretøy som blir stående og ta opp plass. Om salgsverdien er null, så kan man som oftest for betalt for stålprisen.

6. Lei ut ledige rom. Har bedriften din ledige lokaler som ikke brukes, lei de heller ut. I tillegg til en ekstrainntekt, så kan det være at leietaker også bidrar til strøm, internett og andre fellesutgifter.

6 tips til lavere kostnader

1. Bli kvitt det overflødige. Gå gjennom regnskapet og se hvor pengene brukes. Har man et mobilabonnement som ikke er tilpasset forbruket? Betaler man for dyr hosting? Har vi en leieavtale vi sjeldent bruker? De aller fleste bedrifter betaler for mye mer enn de trenger.

2. Få leverandørene til å by på deg. Forsikringer, telefonavtaler, serviceavtaler – her kan det ofte være mye å hente. Har du hatt samme forsikringsleverandør i 5 år uten å vurdere andre leverandører får du nesten garantert ikke den beste prisen de kan tilby. Gjør en årlig ringerunde og få dine leverandører til å by på deg.

3. Om noe er for mye arbeid, sett det bort.  Ofte kan man spare penger på å bruke penger. Tiden din kan brukes på viktigere oppgaver. Om sjefen skal bruke mange timer hver uke på å vaske lokalene for å holde kostnadene nede blir du lettere utbrent og du bruker ikke tiden effektivt.

Gjør en god jobb med å deligere oppgaver. Dette er noe som tar tid og man vil garantert gjøre mange feil. Det er derfor viktig å komme i gang, slik at man kan begynne å lære av feilene så fort som mulig.

4. Kutt ut reisingen. Mange reiser unødvendig mye. Det forsvares ofte med at man vil belønne seg selv litt, samtidig som man får gjort unna litt jobb. Kutt ned på dette og ta en titt på alle mulighetene som finnes med internett i dag. Belønning av deg selv behøver man ikke reise landet rundt for å gjøre. Hva med å ta en titt på Den Norske Turforeningen når du skal belønne deg selv? Billigere og bedre for helsa.

Utfordring til lesere: Hva slags muligheter har vi på internett for å kutte reisekostnader? Selv bruker jeg Webex og Skype, men vil gjerne høre hva annet som finnes.

5. Gi opp dyre vaner. De fleste har noen dyre vaner. Driver du en liten bedrift, så sparer du både deg selv og bedriften svært mye penger om du kutter ut ting som røyk, merkeklær og dyre elektroniske gadgets.

6. Snakk med regnskapsføreren din. Om han/hun gjør jobben sin skikkelig, så bør det være mulig å få gode råd herfra.

Hvilke gode råd har du å komme med?