Jobber hvor de ansatte motiveres av penger er typiske jobber hvor man har simple oppgaver, som ikke alltid krever mye tenking. Gjør X og du får Y.

Jobber hvor de ansatte har ansvar, ikke faste retningslinjer, varierte arbeidsdager og varierte oppgaver, motiveres ikke alltid av penger, men av muligheten til å styre eget liv, evnen til å gjøre en bra jobb og det å ha en mening i jobben. Det betyr selvfølgelig ikke at man vil jobbe gratis, man vil allikevel ha nok til at penger ikke vil være et problem i hverdagen.

OneMoreThing har laget en tribute video som summerer opp mange av de kjente snuttene:

Hva synes dere om disse reklamene?

Markedsføring av alkohol er som alle vet strengt forbudt i Norge. Det er så strengt at alkoholprodusenter og leverandører knapt har lov til å ha bilder av produktene sine på egne nettsider. Noen synes dette er flott, andre synes dette er trist – hva jeg mener skal jeg ikke utdype her, men jeg skal dele mine erfaringer med hvordan dette fungerer i Australia.

Her er det ingen lover mot reklamering av alkohol. Man ser plakatene overalt, man hører spotene på radio og man ser øl-reklamer på TV. Fra alle kanter hører vi om de forskjellige alkoholige drikkene. Er man ute på et sted med mange mennesker, er også sjansene store for at promo-jenter som dette dukker opp:

Det slutter ikke her. Vi har vinmonopol, eller bottle shops som de kalles her nede, som er døgnåpne. Med Drive-in.

Dette høres vel ut som en ulykke som bare venter på å smelle?

Jeg skal ikke uttale meg om alkohol-statestikken til Australia sammenlignet med Norge sin, for jeg har ikke sett noen av de.

Det jeg derimot skal gjøre, er å dele mine erfaringer med markedsføring av alkohol.

Jeg synes alkohol reklamene er noen av de beste reklamene du finner på TV. Jeg synes de er underholdende, sexy og spennende. Og jeg har flere ganger blitt fristet til å prøve, så de ser ut til å fungere også.

Før mange nå hopper over kommentarfeltet og klager om alkolisme, så la meg først dele mine erfaringer med alkohol.

Før når jeg drakk, så var det gjerne for å bli full. Jeg ble gjerne full 2 av 3 ganger når jeg drakk. Og hver gang, så drakk jeg Tuborg eller Ringnes. Slik har det vært siden jeg begynte å drikke øl.

Etter 2 år her nede, så er det ikke slik. Nå drikker jeg for å nyte ølen og jeg har ingen behov for å bli full. Her kan jeg gå på en ”bottle shop” og velge mellom 150 øl-merker jeg ikke har smakt før. Det blir spennende å drikke, ikke en aktivitet for å bli dritings sammen med kompisgjengen. Totalt sett, så drikker jeg også mindre alkohol siden jeg nå drikker for smakens skyld.

… så var jeg hjemme i Norge i juleferien. Akkurat som her nede, så skulle jeg treffe kompiser. En kasse tuborg ble kjøpt inn og vi ble fulle alle mann. I Norge har ingenting endret seg. Man drikker seg fortsatt fra sans og samling, på den samme ølen man har drukket i alle år.

Kan det komme av at vi ikke har reklame til å vise oss at øl ikke nødvendigvis er synonymt med fylla? At man kan ha en hyggelig kveld med bare en pils eller to?

Markedsføring har hele tiden strevet for å endre våre holdninger og meninger. Selv her i Australia, så er det ikke lov å vise reklamer hvor man er på flatfylla eller at ølen er årsaken til at man har det bra – allikevel klarer de å lage knallgode reklamer som i alle fall frister meg til å hygge meg med en god pils, fremfor fylla.

Hva tror du? Her er noen reklamer jeg anbefaler du ser.

• Tooheys og deres beer-oconomy.
• Pure Blond duen.

Faktisk, istedenfor at jeg lister opp en og en – ta heller en titt her.

Så hva tror du? Vil det ødelegge Norge om vi tillater kontrolert markedsføring av alkohol?

Perth, byen jeg bor i.

I en liten serie fremover skal jeg ta opp noen av disse tingene med et nytt tema for hvert innlegg. De fleste temane vil gå under kategorien markedsføring og forretninger. Kanskje jeg slenger inn litt andre ting også.

Her er serien så langt:

• Markedsføring av alkohol.

Dette innlegget kommer til å bli oppdatert underveis. Følg gjerne med!

Ti kamerater spiste middag sammen på restaurant hver dag. Regningen kom alltid på 1.000 kroner totalt.

Siden det var stor forskjell i inntekt og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme måte som skattesystemet. De fire fattige slapp å betale. Den femte betalte kr. 10, den sjette kr. 30, den syvende kr. 70, den åttende kr. 120, den niende kr. 180 og den tiende og rikeste skulle betale kr. 590.

Alle var fornøyd med ordningen inntil restauranteieren en dag tilbød dem rabatt. De var stedets beste kunder, så han tilbød et avslag på kr. 200,- per middag. Fortsatt ville gruppen dele regningen etter skattemodellen, så de fire fattigste skulle ikke betale. Spørsmålet var hva som skulle skje med de seks andre, hvordan skulle rabatten fordeles?

Kr. 200 delt på seks ble kr. 33,33 i avslag. Det betød at person fem og seks ville få betalt for å spise, og det var klart urimelig. Restauranteieren foreslo å redusere regningen omlag likt for alle, og ville utarbeide et forslag. Det innebar at også den femte fikk spise gratis, og den sjette skulle betale kr. 20, den syvende kr. 50, den åttende kr. 90, den niende kr. 120, mens den rikeste fikk redusert regningen fra kr. 590 til kr. 520. Alle fikk lavere pris og ingen kom dårligere ut enn før.

Utenfor restauranten begynte de imidlertid å sammenligne hva de hadde spart.

Jeg sparte bare en tier, mens han sparte kr. 70 sa sjettemann og pekte på den rike tiendemannen.

Akkurat, sa femtemann, som også fikk kr. 10 i avslag. Han er rik, men fikk likevel syv ganger så mye som jeg. Hvorfor skal de rike alltid få mest, ropte den syvende, som fikk kr. 20 i rabatt. Og vi fikk jo ingenting, ropte de fire fattigste i kor. Dette systemet utnytter de fattigste.

Stemningen ble rask så hatsk at de ni banket opp tiendemann. Neste kveld kom han ikke på middagen, så de spiste uten ham.

Da regningen kom oppdaget de noe enda viktigere. Det manglet 520 kroner.

Den offentlige grådigheten kjenner ingen grenser.

Jeg er kapitalist og ser på asylmottaket som en investering for Norge (selv om det ikke nødvendig vil ha noe direkte inntjening for meg selv, men heller for samfunnet). Et av problemene for Norge i dag er stor fremmedfrykt, og det blir ikke bedre når media kommer med slike oppslag, som opplyser at man nå i Oslo blir knivstukket for småting som pizza og mobiltelefoner.

Av de 55 pågrepne i det intensive prosjektet på Grønland var bare fire etnisk norske, ifølge Gjengedal.

Det er et faktum og kan ikke gjemmes bort at Oslo har et problem med innvandringen. Ikke bare skaper det problemer for de som blir utsatt for slike lovbrudd, men det lager også store problemer for tusenvis av innvandrerene i Norge som ikke er til bry for samfunnet, men som derimot bidrar til at Norge skal bli et bedre sted å bo. Disse innvandrerene er det faktisk langt flere av enn de som ikke oppfører seg, men de får ingen oppmerksomhet av media.

Her er en oversikt over kriminaliteten i Oslo:

Grafikk: Politiet (Trykk for større versjon)

Med en slik statestikk, så kan vi spørre oss selv om det er en ide å begrense innvandringen til Norge, slik at vi har mulighet til å gi bedre oppfølging til de vi allerede har tatt inn? Jeg ser ikke poenget med å gjøre en halvferdig jobb. Når vi tar inn innvandrere til Norge, så trenger de også ordentlig oppfølgeling. Her har Norge gjort en dårlig jobb, så det kan kanskje være en ide å legge en ny strategi for hvordan dette skal gjøres, fremfor å bare ta inn enda flere? Jeg er forøvrig ikke for en totalstopp, bare en begrensning.

Det er i dag et oppslag i DB og VG hvor FRPs innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, går ut med et forslag om å bygge asylmottak i Afrika. Dette synes jeg er en fantastisk ide, bare med en liten hake – jeg synes ikke ALLE skal sendes dit. Jeg ser ikke noe poenget med å sende f.eks folk fra Kosovo til Afrika, da de ikke har noe relasjoner til Afrikanske land. Jeg tror en løsning i samme retning, bare ikke begrenset til Afrika, vil være en bedre ide. Man kan sette opp asylmottak i flere land. Asylmottakene burde bygges i land som er stabile, og som har best tilknytning til landet flykningene kommer ifra. F.eks, se for deg om Norge over natten ble et land med flyktninger og vi alle ville rømme fra landet – Sverige og Danmark er urørt av hva nå enn som lager opprører i Norge (Ok, dette er satt på spissen da dette ikke vill være realitisk, men la oss nå gå for det allikevel, for diskusjonens skyld). Ville det ikke da vært naturlig å sende nordmennene til Sverige eller Danmark, som vi allerede er ganske like og har gode relasjoner til, sammenlignet mot å sende oss nordmenn til Afrika som vi ikke har noen relasjoner til? Det samme gjelder f.eks Kosovo. Nå vet ikke jeg hva slags land som ville passet best for Kosovo flyktninger, men jeg er overbevist om at det finnes flere bra alternativer.

Her er noen fordeler ved å bygge asylmottak i utlandet:

1. Det vil koste mindre å bygge, vedlikeholde og drifte asylmottakene utenfor Norge.
2. Man bidrar til flere arbeidsplasser i landene det bygges i.
3. Lavere fraktkostnader av flyktninger (også bedre for miljøet).
4. Mer ressurser til det Norske helsevesenet
5. Mindre skatteutgifter
6. Man kan bygge samarbeidsforhold med andre land, som også ønsker å flytte deler av innvandringen ut av eget land.

Jeg er for bygging av mer effektive samfunn og jeg tror dette vil være et mer effektivt samfunn. Det gjelder å flytte ressursene dit vi kan utnyte de best, noe Norge for øyeblikket gjør en dårlig jobb med. Om man hadde brukt like mye penger på å bygge asylmottak i utlandet, i samarbeid med lokalt land og andre land, så kan det bli bedre retur for pengene for alle parter.

Det som derimot interesserer meg i Norge er politikk og samfunnet. Jeg skal jo en dag flytte tilbake og ønsker da ikke en rødgrønn regjering. Jeg vil derfor bruke bloggen min til å diskutere mine meninger og oppfordre til diskusjon, samt stille kritiske spørsmål.

De som følger med for internettmarkedsførings-tips og ikke ønsker politisk snakk, kan selvfølgelig velge å melde seg ut av min RSS. Jeg skal ikke tvinge noen til å bli!

Ha en fin dag videre alle sammen.

1. Designer ser på kildefilene som et bevis på at eierskap og er redd for å miste det

Løsningen på denne er nesten for simpel. Lag en kontrakt om du er redd for dette. Forøvrig skal det jo nevnes at eventuell epost kommunikasjon, betaling for oppdrag o.s.v er mer enn nok bevis på at det eksisterer et forhold om det skulle bli noe sak av det. Så dette argumentet synes jeg rett og slett er for tynt.

2. Designer vil ikke at designet skal endres på.

Peter Andre Jensen dro dette argumentet så langt at han sammenlignet prosessen i å designe en nettside med å male et maleri. Selv om begge deler krever at du har en kreativ sjel, så vil jeg på ingen måte si at disse to kan sammenlignes. Før jeg går videre, la oss oppsummere evolusjon av webdesign:

• Vi fikk internett! En god nettside innholdt tekst.
• Vi lærte oss om HTML, bakgrunnsfarger og GIF-ikoner.
• Vi kom inn en epoke hvor nettsiden skulle være mest mulig pen og imponerende. Dette var synonymt med flash o.l. Brukervennlighet eksisterte ikke på internett.
• Internetmarkedsføring beveget seg et hakk lengre enn “kjøp annonser på en populær side”, vi oppdraget SEO, SEM og andre mer konstnadseffektive metoder. Vi kunne nå tiltrekke oss masse trafikk. Dette tok oss også ut av flash perioden, siden nettsidene måtte være lesbare for søkemotorene.

SEO har med andre ord endret måten vi ser på webdesign. Den siste perioden har vi også sett fokus på andre ting, nemlig hvordan vi kan gjøre brukeropplevelsen bedre for brukerene vi allerede har og hva vi kan gjøre for å tjene mer på de. Noen metoder for å gjøre enn nettside brukervennlig og mer salgsoptimalisering er følgende:

• Kjør brukervennlighets-tester
• Kjør A/B testing
• Kjør multivariasjonstesting
• Følg med på webanalyse

Hva er felles for alle disse punktene? Jo, de krever at man endrer på nettsiden – ikke bare på innholdet, men også designet. Vil man da ha nettsiden designet av en designer som ikke tillater at man endrer designet? Nei.

Kunden har alltid rett

Jeg har snakket med enkelte webdesignere som sier de ikke planlegger å endre på måten de gjør business, for det er trossalt DE som har laget siden og de vil ikke at andre skal rote med den. Det er selvfølgelig fullt forståelig, men det man da som webdesigner må spørre seg selv om er:

• Vil jeg miste alle potensielle kunder og ha designene mine i fred?
• Vil jeg tiltrekke meg nye kunder, tjene penger og godta at designene mine gjennomfører de nødvendige endringene som trengs for å optimalisere siden i riktig retning?

Det har alltid være kjøperene som bestemmer markedet. Slik har det alltid vært. Du kan ikke selge noe ingen vil ha! Det samme kan skje i webdesign-bransjen. Foreløbig er det ikke et problem, men “utvikling av internett-strategi” blir stadig vekk en større bransje. Før kunne man betale nabogutten for å designe, programmere, hoste, lansere og markedsføre nettsiden. I dag kreves det ofte egne selskaper med ekspertise på alle disse områdene for å lykkes skikkelig. Akkurat som SEO-ekspertene må bidra til PR-ekspertene nøkkelordoptimaliserer pressemeldingene, må designerene godta at nettsideoptimaliserings-konsulenter vil endre på designet.

Hva kan webdesignere gjøre?

Innse at tidene endrer seg og tilpass deg etter hva som vil bli populært i fremtiden. Lær deg hva slags farger som kommuniserer med de forskjellige målgruppene, hva slags elementer som selger, hvordan teksten blir mest mulig lesbar, hvordan man kan pushe salg, hvordan man får brukeren til å føle seg trygg, hvordan siden gjøres enkel å bruke. Bli en del av prosessen, ikke sloss i mot den.

Så en oppsummering av hva designere bør gjøre:

• Design en side som er brukervennlig
• Design et  side som selger
• Design en side som appellerer til brukerene (ps: kjenner du alltid brukergruppen til kundene dine?)
• Leverer kildefilene
• Godta at det vil bli fremtidige endringer (prøv heller å bli en del av den prosessen også og tjen enda mer penger).

Til slutt vil jeg dra fram BMW som et eksempel. De tjener ikke alltid så mye på bilene de selger, men derimot servicen de tilbyr kundene sine. De får kjøperene til å forelske seg i BMW og alt rundt BMW. En BMW eier vil gå til BMW-verksted, ha BMW-ting, BMW-forsikring og BMW-service. Kona skal også kjøre samme bil. BMW anbefales også til alle bekjente og selvfølgelig skal neste bil også bli en BMW, når nåværende byttes ut. Burde ikke målet være lignende for en webdesigner?

1. Jeg får promotert meg selv ovenfor potensielle kunder til mitt lille frilans firma.
2. Jeg kan snakke mer personlig da dette blir min nye lekeplass.
3. Jeg kan delta i de mange bloggdebattene som stadig vekk brygges opp, nå med egen blogg.
4. Jeg får promotert meg selv på twitter enda (se øverst i headeren).
5. Jeg kan dele mine bilder her.
6. Som markedsføringsstudent er det alltid mye å lære, å da kan det jo være en god ide å skrive litt om det her så det setter seg enda bedre i hjernen min.

Grunnene for egen blogg for min del er mange. De viktigeste grunnene for min del er vel nummer 1 og 6.

I tiden fremover kommer jeg til å publisere artikler om markedsføring og internett, bilder fra mitt personlige liv, mine erfaringer jeg føler er verdt å dele som selvstendig næringdrivende samt jeg kommer nok etterhvert til å henge meg på diverse bloggdebatter.

Ha en fin dag alle sammen, å husk å legge meg til i RSS leseren din.