Ting jeg har lært i utlandet: Markedsføring av alkohol

I skrivende har jeg bodd nesten 2 ½ i utlandet. Australia for å være litt mer eksakt. Gjennom disse årene har jeg lært og opplevd mye rart jeg ikke ville opplevd om jeg hadde vært i Norge, både på godt og vondt.
<img title=”Perth, byen jeg bor i.” src=”http://farm5.static.flickr.com/4031/4504720925_ae696a35b2.jpg” alt=”Perth, byen jeg bor i.” width=”500″ height=”333″ />

Perth, byen jeg bor i.

I en liten serie fremover skal jeg ta opp noen av disse tingene med et nytt tema for hvert innlegg. De fleste temane vil gå under kategorien markedsføring og forretninger. Kanskje jeg slenger inn litt andre ting også.
Her er serien så langt:
<ul>
<li><em>Ingen innlegg i serien så langt.</em></li>
</ul>
Dette innlegget kommer til å bli oppdatert underveis. Følg gjerne med!

Markedsføring av alkohol er som alle vet strengt forbudt i Norge. Det er så strengt at alkoholprodusenter og leverandører knapt har lov til å ha bilder av produktene sine på egne nettsider. Noen synes dette er flott, andre synes dette er trist – hva jeg mener skal jeg ikke utdype her, men jeg skal dele mine erfaringer med hvordan dette fungerer i Australia.

Her er det ingen lover mot reklamering av alkohol. Man ser plakatene overalt, man hører spotene på radio og man ser øl-reklamer på TV. Fra alle kanter hører vi om de forskjellige alkoholige drikkene. Er man ute på et sted med mange mennesker, er også sjansene store for at promo-jenter som dette dukker opp:

Bilde fjernet. Prøv heller søk.

Det slutter ikke her. Vi har vinmonopol, eller bottle shops som de kalles her nede, som er døgnåpne. Med Drive-in.

Purchase Office 2013 Download

Dette høres vel ut som en ulykke som bare venter på å smelle?

Jeg skal ikke uttale meg om alkohol-statestikken til Australia sammenlignet med Norge sin, for jeg har ikke sett noen av de.

Det jeg derimot skal gjøre, er å dele mine erfaringer med markedsføring av alkohol.

Jeg synes alkohol reklamene er noen av de beste reklamene du finner på TV. Jeg synes de er underholdende, sexy og spennende. Og jeg har flere ganger blitt fristet til å prøve, så de ser ut til å fungere også.

Før mange nå hopper over kommentarfeltet og klager om alkolisme, så la meg først dele mine erfaringer med alkohol.

Før når jeg drakk, så var det gjerne for å bli full. Jeg ble gjerne full 2 av 3 ganger når jeg drakk. Og hver gang, så drakk jeg Tuborg eller Ringnes. Slik har det vært siden jeg begynte å drikke øl.

Etter 2 år her nede, så er det ikke slik. Nå drikker jeg for å nyte ølen og jeg har ingen behov for å bli full. Her kan jeg gå på en ”bottle shop” og velge mellom 150 øl-merker jeg ikke har smakt før. Det blir spennende å drikke, ikke en aktivitet for å bli dritings sammen med kompisgjengen. Totalt sett, så drikker jeg også mindre alkohol siden jeg nå drikker for smakens skyld.

… så var jeg hjemme i Norge i juleferien. Akkurat som her nede, så skulle jeg treffe kompiser. En kasse tuborg ble kjøpt inn og vi ble fulle alle mann. I Norge har ingenting endret seg. Man drikker seg fortsatt fra sans og samling, på den samme ølen man har drukket i alle år.

Kan det komme av at vi ikke har reklame til å vise oss at øl ikke nødvendigvis er synonymt med fylla? At man kan ha en hyggelig kveld med bare en pils eller to?

Markedsføring har hele tiden strevet for å endre våre holdninger og meninger. Selv her i Australia, så er det ikke lov å vise reklamer hvor man er på flatfylla eller at ølen er årsaken til at man har det bra – allikevel klarer de å lage knallgode reklamer som i alle fall frister meg til å hygge meg med en god pils, fremfor fylla.

Hva tror du? Her er noen reklamer jeg anbefaler du ser.

Faktisk, istedenfor at jeg lister opp en og en – ta heller en titt her.

Så hva tror du? Vil det ødelegge Norge om vi tillater kontrolert markedsføring av alkohol?

Kenneth Dreyer

6 thoughts on “Ting jeg har lært i utlandet: Markedsføring av alkohol

  1. Pingback: Ting jeg har lært i utlandet | Kenneth Dreyer

  2. Jeg har en venninne fra Australia som studerer i Norge dette semesteret. I påskeferien lurte hun på om det var slik i Norge, at ulykkesstatistikken i trafikken skyter i været i feriene. Det gjorde det nemlig i Australia. Og grunnen var fyllekjøring.

    Uten at jeg kan gi noen spesiell grunn til det, ettersom jeg ikke kjenner den australske drikkekulturen, men det er en interessant sammenlikning. Det er nok slik i Norge at det foregår mer fyllekjøring i feriene, enn ellers, men ikke nevneverdig slik som i Australia.

    Ellers er jeg helt enig i deg, når det kommer til reklame og annonsering av øl. Det er dobbeltmoralsk at staten ikke tillatter reklamering av øl og vin, mens de selv reklamerer for vin og brennevin på Vinmonopolets nettsider. Men det finnes en mellomting mellom reklame overalt, og reklame ingensteder. Det er jo ironisk at bryggeriene ikke kan anbefale øl til diverse mat på egne nettsider, men at VG og Dagbladet kan ha øl- og vintester.

  3. Uten at jeg har noen kilder, så vil jeg nok tro ulykkesstatistikken går opp i Norge også i feriene. Det er naturlig nok mye flere ulykker her nede siden det er over 20 millioner mennesker her. Jeg vil også påstå de er dårligere sjåfører – det er MYE mindre opplæring man må gjennom for å få førerkortet og de er ikke kjent med annet føre på veien enn “sol og asfalt”. Noen dråper regn og veiene her blir såpeglatte, noe som er uvant for en gjennomsnittelig Australier.

    Poenget mitt med innlegget var jo å dra fram en liten debatt: istedenfor totalforbud, kan kanskje kontrolert markedsføring av alkohol som endrer kultur og vaner på nordmenn være en ok ting?

    Som jeg sa i innlegget mitt; jeg ser annerledes på alkohol nå. Det er ikke lengre et rusmiddel for å bli full. Det er herlige drikkevarer i forskjellige smaker man kan kose seg med, uten å i det heletatt bli brisen. Man kan kose seg i sosialt samvær.

  4. Det kan, som du sier, være andre grunner til at statistikken skyter i været i feriene. I Norge har vi god kjøreopplæring, som jeg vil tro er bedre enn i en del andre vestlige land.

    Venninna mi går på QUT i Brisbane :) Kjenner henne egentlig gjennom noen venner av meg som studerte på QUT i 2008, og som var grunnen til at hun tok et semester i Norge.

  5. Jeg er født og oppvokst i Norge (men med en liten avstikker til utlandet noen år). Jeg trives i grunn godt i dette landet, jeg har ikke så mye å klage på hvis man ser til hvor bra man egentlig har det. Men jeg må få lov til å irritere meg over ting.

    Denne strengt-forbudt linjen når det gjelder alkoholreklame er en av tingene som irriterer meg, hva skal det ha å si at det kjøres noen reklamesnutter for pils på TV? Tror de virkelig at vi springer ut fra våre hus og hjem for å så kjøpe kassevis med pils og drikke oss bevistløs?

    Folk drikker seg jo drita hver helg så hva er poenget…?

    Jeg er på det nivået at jeg kan ta en pils, og så er jeg fornøyd med det. Da blir det en jeg synes er god, selv om det kanskje koster 7kroner mer for boksen. Jeg kjøper ikke en kasse tuborg bare for å bli full lenger.

    Mye snodige regler her i landet.

    Når vi er inne på temaet er det en annen ting som irriterer meg noe grenseløst. Hvis jeg er inne på en butikk som har åpent til kl 22. Jeg kommer dit 2130 og vil ha meg noen pils, men det får jeg ikke kjøpe fordi loven sier at det får bare selges til kl 20? Dette forstår jeg heller ikke, altså, hva er vitsen?

    Det siste nå var et forslag om at butikkene måtte ha pilsen gjemt unna syn. Herregud sier jeg, at vi bruker skattepenger på dette kan jeg ikke fatte å begripe.

    Nå skal jeg ikke syte å klage mer :)

Comments are closed.